Intervju: Marko Lepovics lange reise til NNU i Idaho

Marko Lepovic er inne i sitt junior year på Northwest Nazarene University i USA. Han har vært innom tre forskjellige skoler i USA, og blitt kuttet fra kretslag i ung alder. Vi har tatt en prat med han om reisen hans og hvordan han endte opp der han er i dag. Før Marko reiste over dammen rakk han å bli kåret til Årets talent i BLNO. Samme sesong snittet han på 8.8 poeng og 7.1 returer.


marko

KURVBALL: For de som ikke kjenner deg så godt, kan du ikke fortelle litt om deg selv, reisen din dit du er i dag? Og hvor du faktisk er nå?

Marko Lepovic: Jeg ble født i Kragujevac, Serbia og levde mine første 10 år der. Dette er en liten by ca. 100-150 km fra Beograd, som er hovedstaden i Serbia. De serbiske røttene har hatt en stor betydning for meg, både på og utenfor banen. De har gjort meg til den jeg er i dag, og hjulpet meg med å komme over hva en som har kommet min vei [kommer over]. Vi er veldig drivne og gir sjeldent opp, så det må være de røttene som har hjulpet meg med å bevege meg fremover.

Basketballen startet i Serbia da jeg var 8 år gammel og ble tatt med på storebroren min sine basketballtreninger. Jeg fikk prøve meg litt når de hadde for få spillere, og dette var spillere som var 4 år eldre enn meg. Jeg fant ut ganske kjapt at jeg ville prøve meg og følge i fotsporene til storebroren min. Jeg har alltid sett opp til han og prøvd å komme meg på samme nivå som han. Da vi flyttet til Norge i 2003, begynte vi å spille på Centrum Tigers rett etter sommeren og jeg har siden da spilt på Centrum. Jeg spilte for Centrum fra jeg var 10 år, til jeg ble 19 år. Jeg har i den perioden vært med på samtlige aldersbestemte serier med laget, og vært innom U16, U18 og U20 landslag.

Før jeg i 2013  valgte å prøve meg på nye eventyr. I 2013 etter at jeg hadde fullført videregående på NTG (Norges Toppidrettsgymnas, red. anm.), flyttet jeg til Bradenton, Florida og begynte på IMG Academy. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente eller hvordan det skulle være, men jeg fant ut ganske kjapt at det er stor forskjell fra hvordan basket spilles i Europa. Etter et år på IMG måtte jeg komme meg videre og endte opp på Junior College i Modesto, California. Jeg spilte mitt Freshman-år der og bestemte meg etter det første året at jeg ville komme meg videre og prøve meg på NCAA-nivå. Til slutt endte jeg opp i Nampa, Idaho hvor jeg fortsatt er og spiller for Northwest Nazarene University. Dette er en Divisjon 2 NCAA-skole som spiller i GNAC (Great Northwest Athletic Conference).

 

KURVBALL: Hvordan endte du egentlig opp i USA? Hvordan fikk du kontakt med skolene?

ML: Måten jeg endte opp i USA på var at jeg kjente noen spillere som spilte på IMG før meg. Jeg gjorde også en del research for å finne fram hva som kunne være en bra mulighet for meg og kontaktet mange forskjellige skoler via emails. Til slutt endte jeg opp med å gå på et par besøk på forskjellige skoler før jeg tok en avgjørelse på at jeg skulle til IMG etter jeg fullførte videregående. Mens jeg spilte på IMG, hjalp trenerne fra IMG meg med å komme i kontakt med universiteter, men det ble ingenting av. Måten jeg kom til Modesto var at Øyvind Lundestad (spiller for Kongsberg Miners i BLNO, red. anm.) spilte for en trener i Ohlone, som var god venn av min trener på Modesto og han var ute og rekrutterte så jeg ble ringt opp av han takket være Øyvind. Etter Modesto så prøvde jeg å komme meg videre og da sendte jeg emails til skoler og trenere, og ved litt hjelp av Bouna N’Diaye kom jeg i kontakt med assistent treneren hans på Northwest Nazarene University som var interessert i meg. Han snakket med hovedtreneren og det var sånn vi begynte å snakke og jeg endte opp med å signere for dem.

 

KURVBALL: Du har gått på forskjellige skoler, hvorfor det?

ML: Jeg prøvde å finne det rette sted for meg, hvor jeg ville trives mest både på og utenfor banen. Det tok meg et par skolebytter før jeg kom til det stedet jeg trives mest på og faktisk liker å være en del av.

 

KURVBALL: Hvordan er livet på college?

ML: Livet er travelt. Det er alltid noe som må gjøre og fullføres, om det skulle være skole eller trening. Det er alltid noe man finner på å gjøre, så hverdagene blir ikke kjedelige og tiden går faktisk ganske fort. Det er også ganske bra lagt opp med treninger og skole her borte og det sosiale livet.

 

KURVBALL: Hva studerer du?

ML: Jeg studerer Global Business og Business Management.

 

KURVBALL: Når man går på skole, og trener, så har man noen faste rutiner, hvordan ser dagen din ut?

ML: Jeg våkner rundt 7-8 om morningen. Hvis jeg ikke har morgentrening, spiser jeg frokost og går på skolen. Etter skolen er det tid for lunsj før jeg går til hallen og gjør meg klar til trening (basket eller kondisjon). Jeg pleier å være minst 30 min før i hallen sånn at jeg kan gjøre meg klar til trening og få opp noen skudd. Etter treningen blir jeg igjen og skyter (hvis jeg ikke har time og hallen er ledig) helt til jeg får opp rundt 500 skudd. Så er det tid for middag, før jeg går til biblioteket og gjør lekser.

 

KURVBALL: Du har nå vært på tre forskjellige skoler, hvordan opplever du at treningene er på college nivå, kontra Norge?

ML: Det varierer veldig fra hvordan trenerne er og hva slags system og metoder de bruker. Oppkjøringen til sesongen kan være tøff, med masse styrke- og kondisjonstreninger, hvor vi jobber med forsvaret og løpingen på baskettreningene, mens i vektrommet så jobbes det med å bli sterkere, mer eksplosive, utholdenhet osv. Noe de gjør her på college er at vi har lov til å ha så og så mange timer med trenerne på banen i uken den første delen av oppkjøringen til sesongen. Akkurat nå så har vi bare lov til å ha 3-4 timer med trenerne på banen, og vi kan ikke bruke ball hele tiden. Så når vi ikke får bruke ball går det mye i sprints, løping, forsvarsøvelser osv. så man må være psykisk tøff og henge med, spesielt når man ikke får lov til å trene med ball.

 

KURVBALL: Du går jo på skole med Bouna N’Diaye, hvordan funker dette for deg?

ML: Det funker veldig bra. Bouna er en fet fyr som man kan stole på og gå til hvis man skulle trenge noe hjelp med hva som helst. Og samtidig er han en super atlet.  Også er det kjempegreit å ha noen fra Norge, som man kan snakke med og få hodet vekk fra alt som skjer.

 

KURVBALL: En ny sesong er rett rundt hjørnet, hva blir din rolle på laget i år?

ML: Rollen min er nok å gjøre alle småting på banen, ta charges, kaste meg etter loose balls, returer, forsvar, kommunisere osv. Det var det den var i fjor i alle fall, så ting kan forandres og rollen kan bli større med tiden som kommer.

 

KURVBALL Har du noen målsettinger for sesongen som kommer?

ML: Jeg har som mål å vise meg frem og hva jeg kan på banen. Jeg prøver å nå mitt potensial og vise trenerne at jeg kan være en faktor for dette laget.

 

KURVBALL Har dere laget noen målsettinger?

ML: Vi har mål å komme til Playoffs og Conference-turnering!

 

KURVBALL: Du er jo snart ferdig på skolen, hva slags planer har du?

ML: Jeg har fortsatt to år å finne ut av det, men ja tiden går fort og jeg er snart ferdig. Jeg vet ikke helt hva jeg har i planen for fremtiden. Det avhenger helt av hvordan jeg presterer de to neste årene. Men jeg har lyst å komme meg tilbake til Europa og prøve å spille et eller annet sted der.

 

KURVBALL: Du har spilt på kretslag, men ble kuttet, hvordan var det?

ML: Det var ikke noe moro å bli kuttet fra kretslaget, spesielt når man er i en alder av 13-15 år og man ser på alt som lek og moro. Men det får deg til å skjerpe deg til en viss grad og gir deg ekstra motivasjon for å komme deg tilbake. Så når sjansen kommer igjen så er du klar til å gi alt og komme deg på laget. Det er i hvert fall sånn jeg tenkte.

 

KURVBALL: Har landslaget hatt noe å si for deg?

ML: Ja, landslaget har hatt en god del å si for meg. Det var dritfett å være med på laget og få lov til å representere Norge i utlandet. Samtidig fikk jeg reist en god del rundt i Europa, sett litt på hva de forskjellige landene i Europa har å tilby samtidig som jeg fikk utvikle meg og målt kreftene med andre spillere fra andre nasjoner.

 

5 KJAPPE!

1: Hvis du kunne få sendt over 3 ting fra Norge hver måned, hva ville det vært?

ML: Jeg skulle ha fått mamma til å sende hennes beste sarma, norsk godteri og enda mere norsk godteri.

 

2: Nevn en ting du ikke savner med Norge?

ML: Jeg savner virkelig ikke kulden på vinteren og været generelt. Glemmer ikke de kalde turene hjem etter trening.

 

3: Hvem tror du vinner BLNO i år?

ML: Jeg har ikke sett alle lagene, eller fått med meg hvilke nye spillere som er på alle lagene. Men uansett hvem de andre lagene har fått, så hadde jeg nok sagt Centrum Tigers, #TigersNation.

 

4: Har du snapchat, instagram eller twitter som leserne kan følge deg på?

Jeg har instagram, @Markolepi.

 

5: Hvor kan man følge sesongen din?

Dere kan følge med på sesongen min på to forskjellige steder.

Skolen sin hjemmeside: http://www.nnusports.com/schedule.aspx?path=mbball

Conference-hjemmesiden: http://www.gnacsports.com/mbasketball/schedule/

mm

Forfatter: Jarl Kristian Jespersen

Jarl Kristian Jespersen spiller basketball for Centrum Tigers i BLNO, samt klubbens 2M-lag. Han er også trener for U19 laget til Centrum Tigers og jobber på Grefsen barneskole.

1 kommentar til «Intervju: Marko Lepovics lange reise til NNU i Idaho»

  1. Bravo Marko! Glemmer aldri Centrum Tigers-Tigers Nation! Lykke til videre i livet! Du er alltid veldig velkommen tilbake i Vulkanhallen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.