Intervju: Julie McCarthy – fra nybegynner til landslagsspiller på ett år

Julie McCarthy er et av de spesielle baskettalentene som er god fra første stund. Etter å ha spilt basketball i bare ett år ble hun tatt ut på landslaget. Nå er hun kaptein på Florida Tech med ambisjoner om å gå helt til topps med Panthers denne sesongen.


KURVBALL: Hvor lenge har du vært i USA?

Julie McCarthy: Dette er mitt fjerde år i USA. Jeg gikk på Tennessee State første året mitt før jeg byttet til Florida Tech. Det var flere årsaker til at jeg byttet skole. Studier er viktig for meg og Tennessee State hadde ingen bra linje for det, i tillegg så jeg ikke den utviklingen jeg ville se i spillet mitt og bestemte meg derfor for å bytte skole.

 

KURVBALL: Hvordan fikk du kontakt med skolen/skolene?

JM: Jeg spilte for Norge under EM i Ungarn i 2011 og mine personlige resultater var veldig bra, hvor jeg snittet en double-double. Etter EM fikk jeg mail fra forskjellige skoler før jeg endte opp med å signere for Tennessee State. Da jeg skulle bytte skole fikk jeg hjelp av en assistant coach til å sende mail og Stian Emil Berg hjalp meg med prosessen.

 

KURVBALL: Hvor tidlig bestemte du deg for å dra til USA, og college?

JM: Veldig sent faktisk. Jeg spilte håndball hele barndommen min og startet ikke med basketball før sommeren jeg fylte 16. Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette var sporten for meg, men selv om jeg hadde tilbud om å dra til USA rett etter videregående, så var jeg ikke klar enda. Jeg tok ett år fri hvor jeg flyttet til Oslo, spilte for Ullern og var så heldig at jeg fikk delta på treninger på WANG (Inge Kristiansen og Ståle Frey sin fortjeneste) som gav meg en liten forsmak på hvordan det er å spille/trene for en skole. I løpet av friåret tok jeg en endelig avgjørelse på å dra. Planen min var hele tiden å studere på NTNU, men bestemte meg for å teste ut et år der nede først. Broren min Henry, var allerede på college i USA og hans tilbakemeldinger og erfaring gjorde også valget lettere.

 

KURVBALL: Hva fikk deg til å bytte fra Hønefoss til Ullern?

JM: Hønefoss er hjembyen min og vil alltid være klubben i mitt hjerte, men da jeg spilte for landslaget ble jeg veldig godt kjent med kjente profiler i miljøet til Ullern (hovedsakelig Ingvild Paur og Ståle Frey) og de inviterte meg til å spille for Ullern. På videregående spilte jeg for både Hønefoss og Ullern (siden Hønefoss var divisjon 1 og Ullern var i kvinneligaen). Da jeg flyttet til Oslo, sluttet jeg på Hønefoss pga. mangel på tid og mulighet til å pendle. Jeg lærte utrolig mye i begge klubbene, men spesielt på Ullern hvor jeg fikk oppleve spillestil og tankegang til svært dyktige atleter (som Kristine Kristiansen, Tina Moen og Tori Halvorsen.)

julie-2

 

KURVBALL: Har landslaget hatt noe å si for din utvikling?

JM: Absolutt. Jeg var veldig fersk da jeg ble tatt ut til U18 nordisk og jeg lærte veldig mye på samlinger og turneringer. Da jeg ble tatt ut til nordisk trodde jeg det først var en spøk siden jeg hadde knapt spilt basket i ett år, og da Ståle Frey satte meg som starter trodde jeg han hadde gått fra vettet, men dette ga meg mye tro på meg selv og lærte meg at ingenting er umulig. U18 EM i Ungarn og samlinger rundt den tiden lærte meg mye om samspill med lagvenninner på samme alder som meg og om hvor viktig et sosialt samspill er for et lag.

 

KURVBALL: Hvordan er livet på college? Hvordan er det å være en jente og en athlete?

JM: Det er morsomt hvordan jeg hadde et bilde, skapt av media, om hvordan college var før jeg dro til USA. På Tennessee State så var det absolutt veldig likt som man ser på film. Athletes har en naturlig autoritær sosial rolle på skolen og spesielt amerikansk fotball og basketball.  Selv om det kanskje er flest fans på herrekampene og slikt, så vil jeg absolutt si at kvinnelige atleter er naturlig høyt oppe på «den sosiale rangstigen» og sporten din blir en stor del av identiteten din. Dette er jo veldig annerledes fra Norge hvor man spiller for en klubb og på skolen er du «bare» en student. På Florida Tech er det litt mer roet ned, med tanke på at det er en teknologisk skole og de fleste elevene er veldig dedikert til skole, men det er absolutt prestisje å spille en sport og mange vil vite hvem du er uten at dere har møttes.

 

 

KURVBALL: Nå er ny sesong rett rundt hjørnet, hva slags målsettinger har laget?

JM: Jeg er så spent! Vi hadde første scrimmage forrige uke, og med mange nye spillere på laget blir det spennende å se hvordan vi kommer til å gjøre det fremover. Jeg har høye forventninger til dette laget. Vi har mange dyktige spillere, og målet er å gå hele veien til toppen, for jeg vet at vi kan klare det!

 

KURVBALL: Hvordan blir din rolle i år?

JM: I år er jeg senior og kaptein på laget og jeg har flere forskjellige roller. Utenom banen så passer jeg på at alle gjør det de skal og møter opp i god tid til det vi skal og på banen så støtter jeg lagkameratene mine og forsøker å gi konstruktiv tilbakemelding til de yngre spillerne. Som spiller er rollen min å blokke skudd, ta returer og score under kurven (typisk center).

 

KURVBALL: Har du noen faste rutiner i hverdagen?

JM: Vel, vi har trening hver morgen klokken 05:15 så vekkerklokken min går av 04:40 hver morgen. Jeg forsøker å ta vare på kroppen og restituere mellom treninger, men for det meste befinner jeg med på biblioteket. Noe som er frustrerende når det er 30 grader ute og det er 5 minutter til stranden.

 

KURVBALL: Amanda Allen, tidligere Ullern-spiller er kommet over til skolen din, hvordan blir det med en norsk spiller til på laget? Blir du litt som en storesøster?

JM: Det er utrolig hyggelig! Amanda er en fantastisk jente og hun passer veldig godt inn på laget allerede. Jeg blir vel litt som en storesøster, mange på campus som har spurt om vi faktisk er søstre, men det er også godt å ha noen som forstår kulturforskjellen mellom Norge og USA. Det er nok godt både for meg og henne. I tillegg kan vi jo snakke norsk til hverandre på banen uten at noen skjønner noe som helst.

KURVBALL: Du studerer jo også, hva og hvorfor studerer du akkurat det?

JM: Jeg studerer Ocean Engineering. Det kan sammenlignes med Marin Teknikk Ingeniør i Norge. Jeg har alltid visst at jeg ville gå ingeniør og er veldig opptatt av fornybar energi så det er dette jeg vil jobbe med i fremtiden.

 

KURVBALL: Hva tenker du om tiden etter college?

JM: Planen er å ta master her også. Det vil si to år til med skole, men ingen basket siden jeg har da brukt opp mine 4 år. Etter 4 år så har man lov til å spille en annen sport i et år, så da ser det ut til at jeg skal ro for ro-laget her nede neste år.  Har vært på en try-out og tydeligvis er høyde og sterke ben en stor fordel så da har jeg et godt utgangspunkt. Etter master er planen å dra hjem til Norge og mest sannsynlig spille basket ved siden av jobb.

 

KURVBALL: Mange spillere har noen til tider rare ritualer før kamp, har du noen?

JM: Ingen jeg følger slavisk men, jeg like å høre på musikk som gjør meg gira også fletter jeg alltid håret.

 

 

KURVBALL: Faren din er velkjent i basketmiljøet i Norge, hvordan er det å ha en så entusiastisk og engasjerende far?

JM: Pappa er grunnen til at jeg er i USA i dag. Begge foreldrene mine er fantastiske og har alltid støttet meg gjennom sport, men det var pappa som fikk meg til å endelig bytte fra håndball til basket (han hadde prøvd i mange år stakkars.) Jeg er så vant med hans oppførsel at jeg aldri legger merke til han under kamper, men det er veldig gøy når folk kommer opp til meg etter kampen og skryter sånn av engasjementet og entusiasmen hans. Selv her nede har han jo skapt et rykte og jeg får ofte spørsmål når faren min kommer tilbake for å lage liv på kampene.

 

5 kjappe med Julie:

 

1: Hvis du kunne fått sendt over tre ting fra Norge hver måned, hva ville det vært?

JM: Melkesjokolade, makrell i tomat og mamma.

 

2: Hva savner du minst ved Norge?

JM: Kulden og de høye prisene.

 

3: Hvem vinner KL i år?

JM: Ullern, ingen tvil!

 

4: Har du Snapchat eller Instagram så leserne kan følge deg?

JM: Såklart! Snapchat og Instagram: juliemccarthy

 

5: Har du noen linker til hjemmesider vi kan følge deg på?

JMhttp://floridatechsports.com/


Julie McCarthy spilte sine to første kamper for sesongen på fredag 11. november og lørdag 12. november. Julie og Panthers vant begge kampene. Hun er starter for laget.

På fredag hadde Julie 7 poeng, 8 returer og 4 blokker. Panthers vant kampen over LeMoyne Owen Magicians på bortebane 50 – 73. Hun hadde flest returer og blokker for Panthers.

På lørdag hadde Julie 14 poeng, 10 returer og 3 blokker. Panthers vant kampen over Saint Michael’s 66 – 59. Julie var toppskårer, hadde flest returer og blokker for Panthers.


 

mm

Forfatter: Jarl Kristian Jespersen

Jarl Kristian Jespersen spiller basketball for Centrum Tigers i BLNO, samt klubbens 2M-lag. Han er også trener for U19 laget til Centrum Tigers og jobber på Grefsen barneskole.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *