Hva må til for å få et KL-lag i Trondheim?

Foto: Dane Walker. Instagram: @photodane


Flere toppligalag i flere byer er viktig for basketballsportens popularitet og fremtidige vekst. I vår «Hva må til»-serie prøver vi å finne ut hva som må til for å blant annet få toppligalag i spesifikke byer. Denne uka tar vi for oss Trondheim


Det trengs ikke flere KL-lag i Bergen eller Oslo. Akkurat nå finnes det kun KL-lag i de to områdene. Men hva må egentlig til for å få et KL-lag i Trondheim?

En måte å gjøre det på er måten Nidaros Jets har gjort det med sitt BLNO-lag; 1-2 importer, studenter ved byens universitet og høyskoler, og lokale spillere med tilhørighet til en lokal klubb. Heldigvis kan man spille for en lokal klubb samtidig som man spiller for et elitelag. Trondheimlaget får på den måten mulighet til å «velge» spillere fra hele byens eller regionens klubber. Problemet til Region Midt er at gruppen av seniorspillere er veldig liten. Derfor måtte antakeligvis en stor andel av spillerne blitt hentet fra NTNUI (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening) sine basketlag. Utfordringen med å være avhengig av studenter er at de ofte bare bor i byen midlertidig, i tillegg til at en student må gjøre mange prioriteringer i hverdagen for å satse på basketball og for å kunne spille på det øverste nivået.

Et lag i Trondheim vil ha den største ulempen med reising, ettersom samtlige bortekamper betyr en reise til enten Bergen eller Oslo, mens lag fra Oslo og Bergen spiller flere av sine bortekamper i hjembyen sin.

Av de lokale jentene er kanskje særlig Sverresborg sitt U17-lag lovende, da de har landslagspillere og talentcampdeltakere i sin spillerstall. Men er disse spillerne modne for å ta steget opp i Kvinneligaen helt enda?

«Jeg vil påstå at vi har spillere som veldig snart vil være klare for å være med på et KL-lag om ikke akkurat starter 5,» sa trener for laget Guro Stene Samanns. «De fleste aktuelle spiller i dag på [NTNUI] Shakers, men jeg tror det er flere jenter som spiller i Region Midt som bør regnes med.»

«Vi må få til et tilbud som jente- og damespillere kan strekke seg etter og jobbe for å oppnå. Mål som er innen rekkevidde,» fortsetter Samanns. «I dag har vi kun dette 00-02 laget som spiller i U17 og 1K. Vi jobber litt mot strømmen i 1K med tanke på at de fleste motspillerne har spilt 5-10-20-30 år lengre enn oss, men dette er det eneste tilbudet vi har! Derfor bør et KL-lag prioriteres med unge ‘rekrutter’ slik at en naturlig utvikling i spill og oppgradering i serien kan skje for Midt-Norge også.»

NTNUI Shakers er Region Midt sitt desidert beste kvinnebasketlag. Spillerstallen består av flere tidligere spillere for aldersbestemte landslag og er den mest sannsynlige destinasjonsklubben for KL-spillere som flytter til Trondheim for å studere. Men er det godt nok for et KL-lag? For to år siden fikk Nidaros Jets et betalt oppdrag fra Region Midt med å kartlegge om det fantes et bra nok spillergrunnlag, og de fant gjennom samlinger og treninger at det var et godt nok grunnlag med en kjerne med spillere fra NTNUI og spillere fra Stjørdal og Sverresborg sine klubber.

Det aller største spørsmålet er kanskje hvem som skal stå bak det hele og få det til å gå rundt. Nidaros Jets så på muligheten i å drifte et KL-lag også, men måtte i så fall utvidet sitt styre og fått tak i penger til å utvide med et toppligalag. De mangler altså både menneskelige og økonomiske ressurser. For å dekke de behovene måtte spillerne selv ha investert i begge delene. De potensielle spillerne som har fått kravene fremstilt opplever de som urettferdige når man sammenligner de med herrespillernes krav. Vi tok en prat med styreleder for Region Midt, Andrew Perkis, som kunne forklare hvorfor kravene er så høye fra spillerne om man skal kunne satse på nok et toppligalag, med å forklare hvordan de gjorde det da Sverresborg Hoops Elite ble et BLNO-lag.

«For å få opp et elitelag må du ha tre ting. Du må ha spillere, en trener og penger. Spillere fant vi, og vi fant en trener og så gjelder det å skaffe penger. Realistisk sett må du, sånn som BLNO spilles i dag, ha minimum en halv million. Aller helst en million om du skal hevde deg,» sier Andrew Perkis, som satt i styret til Sverresborg Hoops Elite. «Vi lagde en modell basert på god gammeldags norsk dugnad. Sverresborg Hoops er veldig flinke på dugnad, så det ble krevd at spillerne skulle bidra med minst 50 timer dugnad hver i løpet av et år. Den modellen innebærer en god del investering av tid fra spillerne. »

Denne modellen viste seg å bli slitsom for spillerne. I breddeidretten er det gjerne foreldre og ikke barna selv som jobber dugnader, og dugnadene deles mellom foreldrene. På grunn av økonomi er det ofte sånn man må gjøre det om man ikke har investeringsvillige sponsorer eller en rik onkel.

«Det å få tak i en sponsor for en litt marginal sport i Trondheim/Trøndelagsregionen, det er nesten umulig. Rosenborg, Byåsen, Kolstad Håndball og alle skigutta [ved] Strindheim IL – de soper markedet også blir det bare rester igjen. Så vi har ikke klart å finne en god sponsor som gir gode midler.»

Modellen viste seg å ikke være bærekraftig for Sverresborg. Derfor valgte regionen å gå for en annen modell da Nidaros Jets tok over Sverresborg sin plass i BLNO – en modell som er unik i norsk sammenheng. Grunnfinansieringen av Nidaros Jets er basert på spillemidler. Fordeling av spillemidler er delt inn i fire poster. Om man skal søke på spillemidler kan man søke i for eksempel post 3 for arbeid som har med Barn, ungdom og bredde-arbeid å gjøre. Tidligere har Region Midt søkt post 3 midler som de har brukt på en 50% stilling som aktivitetskonsulent.

«En halv stilling i vårt system er rundt 240 000 kroner. Det har vi til å skape aktivitet, og en aktivitetskonsulent har helt klare roller. De skal jobbe med rekruttering. I alle de år har vi ansatt en person som har vært rundt på skoler og prøvd å rekruttere med ulike aktiviteter,» sier Perkis om hvordan spillemidlene ble brukt før.

«For tre år siden bestemte vi oss for at vi ville bruke våre post 3 midler på en annen måte så vi lagde en modell ved at vi leide inn spillere fra et lag – Jets – for å gjøre skolebesøk på dagen og spille basketball på ettermiddagen. Som gjorde det mulig for Jets å tjene opp mot 200 000 kroner pluss at det muliggjorde en trener og hente inn en importspiller. Det har Jets levd på og det lever de på, men 200 000 er jo ikke nok, men det det gjorde er at man fikk bort de 5o timene med dugnadsarbeid og denne innsatsen fra frivillige spillere.»

Region Midt er den eneste regionen som bruker post 3-midler på et lag, og altså den regionen som støtter et BLNO-lag mer enn noen annen region.

«Man fikk aktivitetskonsulentarbeidet over på en betalt spiller. Som betyr at våre lokale talenter som spiller på Jets trenger bare å møte opp på trening og kamp. Det er mye enklere for dem og mye mer attraktivt for dem fordi de profesjonelle tar jobben som tidligere var dugnad for alle. Sånn har vi klart å bygge opp Jets og uten det hadde det ikke vært noe Jets. Så har de inntekt fra sine kamper, sponsorer og andre ting som basketskoler i ferien etc. De klarer seg såvidt på et absolutt minimum.»

Da Jets fikk oppdraget om kartlegging av det sportslige grunnlaget var tilstede for to år siden fant de som nevnt ut at kvaliteten var der. Trenerkandidater ble funnet og Norges Basketballforbund var velvillige til å gå med på å melde på et KL-lag fra Trondheim, men det hele stagnerte på grunn av det økonomiske. Aktivitetskonsulentpengene som nå går til Jets ville ikke vært nok til to topplag.

«Den modellen med Jets og aktivitetskonsulenten er det vi har. Det ville ikke være noe lurt for oss å dele den i to, fordi da ville vi på en måte fått ingen. Så vi var nødt til å prioritere hardt og da prioriterte vi gutta i utgangspunktet. Så vårt ønske er at det skal være et lag i KL, men det strander foreløpig på økonomien. De har akkurat samme situasjon så de trenger akkurat like mye penger for å unngå denne dugnadsmodellen. Vi foreslo denne dugnadsmodellen, som vi vet virker, men for et lag med en kjerne som studenter så går det ikke. Jeg tror ikke det var noe motvilje og at de ikke ville gjøre en innsats, fordi de ville gjerne spille, men det er bare ikke mulig.»

I tillegg til at det er vanskelig å basere seg på studenter på grunn av tiden i hverdagen som sjeldent strekker til, er en sånn kjerne vanskelig også på grunn av at oppholdet i byen ofte er kortsiktig. Derfor satser Region Midt på langsiktig rekruttering, så man kan få en sterk, lokal kjerne.

«Vi satser langsiktig, vi putter penger inn i det, men vi har ikke en halv million. Avtalen med Jets evalueres hvert år. Vi kan bare gi ett år av gangen. De har helt klare indikatorer. Det skal være flere påmeldte 12-, 14- og 15-åringer i klubbene våre. Hvis det er det så har de lykkes,» sier Perkis om satsingen. «Vi fokuserer på 12-åringer og 14-15-åringer. Fokuset på 12-åringer er veldig bevisst fordi hvis du får 12-åringer inn i idretten så følger foreldrene med. Vi trenger også et organisatorisk ledd – i norsk idrett er det foreldre.»

«Jo flere spillere vi er, jo mer offentlig støtte får vi, jo mer halltid får vi, alt løser seg med flere spillere. Jenter er forholdsvis lette å rekruttere i 12, 14-, 15-års alderen, men veldig vanskelige å holde på. Vi er nødt til å ha gode talenter på 14-15 som kan gå gjennom vår regionsutvikling, være på talentcamper sånn at de skal være gode nok til å holde et nivå på et kvinneligalag.»

Et lag i KL fra Trondheim kan dermed se ut som noe langsiktig. Om det plutselig dukker opp masse penger fra uventet hold kunne laget kanskje startet med en kjerne av studenter og så bygget seg enda mer stabilt med lokale spillere gjennom utvikling- og rekrutteringstaktikkene til regionen, men det ser ikke ut som om et KL-lag er noe umiddelbart i Trøndelag.

Forfatter: Emil Orvik Kollstrøm

Emil Orvik Kollstrøm er grunnleggeren av Kurvball. Han er medlem av NTNUI Baskets styre som Markedsføringsansvarlig, og spiller for NTNUI Priests. Emil studerer Informatikk ved NTNU i Trondheim.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *