Tidenes første NCAA champion i basketball fra Norge

Chris-Ebou Ndow er tidenes første norske champion i NCAA DII. Han er også medlem av det første norske landslaget i basketball på 4 år som spiller i Universiaden i Taipei, Taiwan i disse dager.


Hvem har det vondt?

Det er landslagstrener Mathias Eckhoff som stiller spørsmålet. Det norske landslaget i basketball har akkurat fullført lørdagens første av to treningsøkter. Torsdagen etter, 17. august, flyr laget til Taipei i Taiwan for å delta i Universiaden. Eckhoff vil derfor ikke at spillerne skal ta seg helt ut og risikere skader – være skjerpet og utføre plays korrekt ja, men ikke gi absolutt alt med et så tett treningsprogram som landslaget har i dagene før de drar for å spille turnering.

Hva om man ikke vet hvordan man ikke gir alt da? Chris-Ebou Ndow på sin første landslagssamling siden han spilte for U18 er en av landslagsspillerne som reiser til Universiaden som har oppnådd mye allerede i basketkarrieren sin, men han er også en av dem som jobber hardest på trening. Svetten fortsetter å renne av Ndow lenge etter at treningsøkten er ferdig. Han har bare to timer på seg til å hvile til neste økt, og da kommer han heller ikke til å klare å holde seg igjen. Chris-Ebou har gjort seg vant til å gjøre alt for å vinne, da er det ikke så lett å skru det av igjen. Den forrige sesongen på college ble Chris-Ebou også vant til å vinne. Da vant han og laget hans Northwest Missouri State Bearcats alle kampene de spilte unntatt én seriekamp. Bearcats spiller i NCAA Division II, og i fjor vant de det nasjonale mesterskapet. Chris-Ebou blir med det trolig den første norske spilleren som noen gang har vunnet et NCAA-mesterskap. Det har han klart å gjøre på tross av at han kommer fra en by med et veldig lite basketballmiljø.

KURVBALL: Hvordan greier en fra Stavanger å bli Champion i NCAA Division II?

Chris-Ebou Ndow: Man må nok være ambisiøs og tro på at det kan skje. Jeg er jo født i Bodø, og flyttet til Stavanger da jeg var 5. Faren min har alltid spilt basket, så jeg har alltid hatt lyst til å bli god. Merket tidlig at jeg hadde talent for basketball. Selvsagt hadde jeg et dårlig utgangspunkt på grunn av miljøet og der jeg var fra. Men jeg har alltid vært veldig ambisiøs og visst at det var det jeg ville. Har på en måte gjort alt som skal til for å komme så langt. Tror det er veldig lett å lage unnskyldninger for seg selv. Jeg har aldri laget noen unnskyldninger.

KURVBALL: Hadde du tilgang på hall så du kunne trene?

Ndow: Jeg spilte jo på lag, men hadde ikke fri tilgang på hall så jeg kunne trene masse på egenhånd der. Har vært mer trening på utebaner rundt om i Stavanger. Mye skyting i regnet og den type greier.

KURVBALL: Mye alenetrening?

Ndow: Jeg spilte fotball med vennene mine da jeg var yngre, men jeg har alltid jobbet og trent mye alene for å bli god i basketball. Jeg har alltid hatt den mentaliteten, det ønsket om å bli bedre. Da jeg var 15 spurte jeg foreldrene mine om det var greit at jeg flyttet til Bergen for å gå på videregående, så jeg kunne utvikle meg i bedre basketballmiljø. Den mentaliteten om å alltid bli bedre har jeg tatt med videre også. Når du kommer i en bra posisjon, som jeg er i nå med trenerapparatet og alt rundt college-laget i USA, må du ta med deg mentaliteten som du har hatt når du er liten. Ingen unnskyldninger, du må greie det. Det viktigste er ikke talentet, men mentaliteten til å bli bedre.

KURVBALL: Hva skulle du ønske var annerledes i norsk basketball da du vokste opp?

Ndow: Syns det er viktig å jobbe med ambisiøse. Selv om man ikke er gode nok for landslaget, så er det viktig å gi folk som har veldig lyst til å bli gode en sjanse. Se på potensialet til folk, se hvor mye de vil. Jeg tror kanskje at man ofte i norsk basket fokuserer på hvor gode folk er der og da og det sportslige potensialet. Jeg tror en undervurdert bit er hvor mye du har lyst. For å si det sånn: om jeg hadde sett noen som hadde like lyst som meg til å bli god da jeg var på den alderen, selv om de ikke var så gode akkurat der og da, sånn som meg, jeg var talentfull i forhold til atletisme og lengde, men var ikke så veldig skilled. Jeg kunne ikke skyte, men jobbet hardt. Når man har så lyst så er det viktig å legge til rette for at de får utviklet seg. At man følger opp. Det var i alle fall det jeg savnet da jeg var mindre. Var ofte jeg skulle ønske at folk var mer villige til å hjelpe meg da jeg var yngre.

KURVBALL: Hva fikk deg til å ta den avgjørelsen om å flytte til Bergen på grunn av basketen?

Ndow: Det har alltid vært vanskelig å være fra Stavanger og være så innstilt på å bli god. Det er så lite basketballmiljø i Stavanger, men jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det. Da jeg var 14 var jeg med på kretslaget. Da spilte vi mot Hordaland og ble knust, men jeg kom i hvert fall i kontakt med noen av folkene i basketballmiljøet i Bergen. De sa at de var interessert i at jeg skulle komme over og spille med et av de Bergens-lagene. Så i 10. klasse pendlet jeg til Bergen og spilte for Gimle. Etter det spurte jeg foreldrene mine om jeg kunne flytte dit, og de sa ja, så jeg spilte for forskjellige lag der hele videregående.

KURVBALL: Hva skjedde etter videregående?

Ndow: Det siste året mitt i Bergen skadet jeg kneet. Så jeg var ett år i Stavanger. Etter det spilte jeg på ungdomskontrakt ett år i Tyskland, men sleit fortsatt med skaden så jeg kom liksom ikke ordentlig i gang. Fant derfor ut at jeg ville dra på College og få utdanning. Jeg redshirtet* første sesong, men har spilt kamper for laget de to siste årene. Tar en bachelor i psykologi og prøver å bli noe innenfor sportspsykologi.

KURVBALL: Og i år vant dere hele greia? Hvordan greide dere det?

Ndow: Vi hadde et veldig spesielt lag. Laget har kommet til Sweet Sixteen tre år på rad, så det har vært veldig bra lenge. Vi har vært veldig fokuserte på detaljene, og visst at det skal veldig lite til for å bli slått ut selv om man er et bedre lag. I fjor tapte vi med to poeng i turneringen mot det laget som vant hele greia. Og det laget vant med 10-15 poeng resten av turneringen. Vi visste at vi burde vunnet over det laget. Når vi kom tilbake visste vi at vi kunne vinne. Gjennom sesongen fokuserte vi på å vinne hver eneste kamp. Endte opp med å kun tape en eneste kamp hele sesongen.

KURVBALL: Hva var din rolle i det hele?

Ndow: Jeg har nok alltid vært en som gjør litt av alt. Gjør det laget trenger. Noen trenger at jeg skyter mer, noen trenger forsvar, returer. I USA er det litt av alt, være forsvarsspesialist, ta returer, score når det kommer og spille innenfor laget og ikke force noen skudd. Jeg gjør alt for å vinne kamper.


Chris-Ebou var forøvrig dominerende i finalen mot Fairmont State. På NCAA sine sider skriver de:

Northwest Missouri State claims its first DII Men’s Basketball Championship with a 71-61 win over Fairmont State. Chris-Ebou Ndow dominated inside and out for the Bearcats with 17 points and 18 rebounds.

Se videoen med høydepunkter her. Ndow (draktnummer 23) har blant annet en fin reverse dunk.


KURVBALL: Hvordan feiret dere?

Ndow: Vi feiret samme dag. Vi hadde det gøy, men så tok det en til to uker, og så var fokuset på neste oppgave. Nå er fokuset mitt på å vinne kamper for Norge i Universiaden. Tenker ikke på sesongen i USA før det.

KURVBALL: Hvordan blir det å representere Norge på seniornivå?

Ndow: Det blir en ære å representere landet. Av alle tingene en kan gjøre i en sportskarriere så tror jeg at det å spille for landslaget er en av de mest staselige, gode følelsene som finnes i og med at du representerer noe større enn deg selv eller en skole – du representerer et helt land. Vi har jo ikke så veldig god historie i basketball som land, men det å kunne være en del av det å utvikle det miljøet og gjøre det større og gå og se hvordan konkurransen er rundt omkring og at vi kan konkurrere, det er ikke noe gøyere enn det. Det blir på en måte å se hva vi kan gjøre i fremtiden også. Vi starter en greie.

KURVBALL: Hva er forventningene dine til Universiaden?

Ndow: Jeg er veldig optimistisk. Går aldri inn for å håpe at vi vinner noen kamper. Jeg går inn for å vinne hver eneste kamp vi spiller. Vi tar en kamp om gangen, jeg tenker ikke så mye på hva som skjer om fire kamper, jeg tenker på første kamp – det er en oppvisningskamp mot USA**. Går ikke inn og håper på å konkurrere, jeg går inn for å vinne. Jeg gjør alt for å vinne.

KURVBALL: Du har altså ett år igjen av bachelorgraden din. Hva er planen etterpå?

CEN: Jeg har en datter på vei og skal bli pappa i november. Jeg er usikker på om det blir studier etter dette året eller om jeg vil gå direkte over på masterstudier. Kan hende jeg prøver å spille basket og tjene litt penger på det først, men planen er å ta master etterpå uansett.

KURVBALL: Hvor kan du tenke deg å spille basketball etterpå?

Ndow: Det har jeg ikke tenkt så mye på. Med opp- og nedturene og skadene og alt så har jeg lært at det er viktigere ting enn basketball. Da jeg var yngre var jeg veldig bestemt på hvor jeg ville nå og sånne ting, men nå har jeg innsett at det finnes andre ting. Akkurat nå er det datteren min som er viktigst, uten tvil. Det er ikke noe i nærheten som er like viktig. Om jeg kan komme i en veldig bra situasjon hvor jeg kan provide for familien samtidig som jeg spiller basket, hvis ikke er det viktigere for meg nå å fokusere på familien. Kommer alltid til å satse på basketball så langt jeg kan, det har jo vært en stor del av livet mitt og jeg hadde ikke vært der jeg er hadde det ikke vært for basketballen.

KURVBALL: Kunne du tenke deg å komme tilbake til Norge?

Ndow: Ja. Det kan bli en stund til med potensiell basketballspilling, utdanning, datteren min og alt det, men jeg kan godt tenke meg å komme tilbake.


Resultater Norge i Universiaden:

Søndag 20. august: Norge 54 – 85 Canada
Mandag 21. august: Tyskland 83 – 58 Norge
Tirsdag 22. august: Finland 70 – 63 Norge
Torsdag 24. august: Norge 100 – 55 Hong Kong, Kina
Fredag 25. august: Norge 73 – 63 Japan
Søndag 27. august: Mexico 81 – 75 Norge
Søndag 27. august: Norge 90 – 85 Estland

Chris-Ebou Ndow har flest poeng, returer og blokker for Norge så langt i Universiaden.


* Redshirt: man kan trene med laget, men ikke spille kamper. Man har lov til å spille 4 år ved et college-lag (så lang tid som man normalt bruker på å ta en bachelor i USA), men om man tar en master etter det har man brukt opp retten sin til å spille. Om man redshirter et år teller ikke dette året med på disse fire årene. Mange redshirter et år om de er skadet og ikke kan spille kamper uansett.

** Norge tapte oppvisningskampen mot USA 81 – 49. Norge kom direkte fra flyplassen etter 24 timers reise, 30 minutter etter planlagt kampstart pga. et forsinket fly.

Forfatter: Emil Orvik Kollstrøm

Emil Orvik Kollstrøm er grunnleggeren av Kurvball. Han er medlem av NTNUI Baskets styre som Markedsføringsansvarlig, og spiller for NTNUI Priests. Emil studerer Informatikk ved NTNU i Trondheim.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *