Superteams i ungdomsserier

Et hjertesukk og et håp om en lys fremtid.

Det har blitt sommer. Det betyr at klubbsesongen er slutt, RM og NM er avgjort, landets mange ungdomsspillere har gått i gang med 3×3, basketball camps og landslag. Det blir spilt mye basket rundt om i landet og spillere møtes på nye arenaer og planer legges for fremtiden.

Et helt uunngåelig tema i den sammenheng blir overganger. De fleste spillere vet hvordan sesongen gikk og er igang med å lure på hvordan neste sesong blir. «Hvis du blir med oss, så vinner vi NM» eller «du kan bli med oss til Scania», eller mange slike setninger florerer på landets arenaer…

Jeg har selv vært involvert i basket i 28 år. Jeg har mange klubber og klubbskifter bak meg og en lang rekke vinnende ungdomslag, men jeg har også sett utviklingen som viser en tydelig nedgang i medlemmer, antall klubber og engasjerte trenere.

La spillerne spille i egen klubb, til de blir senior. La dem møtes på tvers, la dem trene med andre klubber med bedre ressurser, la dem spille på utvalgte lag eller reise med på turneringer.

MEN LA DEM SPILLE SERIEN I EGEN KLUBB.

Det gavner ikke bare dem, men også klubben. Flere spillere blir igjen, flere trenere gidder å legge ned tiden, flere styremedlemmer vil bruke tiden på å tenke fremtid og alle blir bedre – og flere!

Flest mulig, lengst mulig er ikke bare et kult mantra for Skjetten, men drømmen til alle som driver med barn og ungdom i aktivitet!

Min drøm for norsk basket – og min drøm som landslagsleder for gutter 2003 – er, at flest mulig spillere blir i sine klubber og øker kompetanse og nivå i sine respektive klubber. Jeg vil se mange konkurransedyktige lag i NM, ikke 2 klubber som samler alle gode spillere. Det nytter ikke i lengden og det skaper ikke utvikling.

Gode spillere trenger å være «stjerner» i sine egne klubber (Kjetil Rekdal-effekten), rollemodeller for de yngre og fan av de eldre i egen klubb. God spredning på gode spillere gir også flere spilleminutter til alle og dermed mer erfaring og flere muligheter for å utvikle seg. Flere klubber gir flere gode kamper i sesongen. Flere gode kamper gjør sesongen mer spennende og uforutsigbar. Flere spillere i ungdom kan også gi flere spillere i senior, noe som er bra for sponsorer og norsk basket i sin helhet.

Selv de beste ungdomsspillere i Norge trenger ikke å trene 2 økter per dag på gode lag for å få 5-10 minutter i en seriekamp. La dem trene med egne lag, trene EB-lag og bli dommer i klubben. Det er erfaring som gir minst like mye effekt på deres videre spillerkarriere. Så kan de oppsøke andre arenaer for ekstra trening, for eksempel å trene med eldre lag eller naboklubben.

Finnes det spillere som er virkelig gode og trenger hard matching for å bli bedre og kanskje bli en ledestjerne for norsk basket, slik vi ser det i de fleste årganger (som Rotegård som nå signerer i USA), så klarer vi å finne matching til dem. De er tross alt få, inntil videre.

Og det finnes tross alt mange sjanser for å bli med på noe mer: camps, landslag, SPU, EYBL-lag og mange utenlandske turneringer. Norge kunne også gjerne få flere reiselag eller lokale «All-star lag» for min del.

MEN LA SPILLERE BLI IGJEN I EGEN KLUBB!

Alt annet dreper innsats, hjerte og entusiasme i apparatet rundt spillerne.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig. Jeg skjønner at det for den enkelte spiller eller foreldre virker smigrende og som et riktig trekk, men alt i alt, så vil det ALDRI være verdt det.

La oss fremme smart basket. La oss hjelpe ungdommene med det vanskelige valget og si nei til å bytte klubb. Hjelp dem å bli bedre i egen klubb og gjøre mest mulig nytte i Norsk Basket!

PS dette innlegg er en personlig holdning skrevet av en trener og forelder som har vært med om mye og sett mye de siste 28 år. Det er ikke uttrykk for en offisiell holdning fra NBBF eller i egenskap av min rolle som landslagstrener for Gutter 2003. Jeg har bare en drøm… en drøm om flere basketspillere i norsk basket.

Flest mulig, lengst mulig!

GO NORGE!

mm

Forfatter: Kevin Juhl-Thomsen

Kevin er hovedtreneren til det norske U16-landslaget for herrer og regionslaget for Region Sør. Han arrangerer også Yes I Can Basketball Camp. Han har tidligere vært hovedtreneren til Kristiansand Pirates da de spilte i BLNO.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.