Veien til Rio med Nigerias landslag | OL-reisebrev 1

I 2015 vant Nigeria Afrobasket – Afrikamesterskapet – der norske Mathias Eckhoff var en del av trenerteamet. Mesterskapseieren resulterte ikke bare i gullmedaljer for Mathias og Nigerias basketballandslag, men også billetter til OL i Rio 2016. Søndag 7. august spiller de mot Argentina i gruppe Bs første kamp. Eckhoff rapporterer fra forberedelsene og oppkjøringen til OL. Følg fortsettelsen her på Kurvball.no. Dette innlegget ble først publisert på Facebooksiden Norsk Basket. Det er gjengitt med tillatelse fra Mathias Eckhoff.

 

Prosessen

Nigeria og denne pussige ferden mot OL fornekter seg ikke. Ikke en dag uten nye og corny episoder. Små babysteg mot noe som kan bli bra sportslig og garantert bra for de som liker litt historier. Hver dag får man servert nye utenomsportslige «festligheter». Det er sjelden kjedelig, veldig mye som er irriterende og i det hele er det en relativt raus reise i de store kontraster …

Will Voigt prøvde å sy sammen en god opptreningsperiode som bl.a. innebar treningsleir i LA, turnering i Kina, før det er nye kamper i Las Vegas og LA, deretter til Houston for å spille mot USA før vi drar til RIO med en kamp eller to der før OL starter. Relativt brukbar motstand er det også. Kina x 3, Argentina x 2, Frankrike, USA, Australia før Spania, Litauen, Argentina, Brasil og Kroatia venter i gruppespillet i Brasil. Høres bra ut, ikke sant? Problemet er selvfølgelig da at myndighetene i Nigeria ikke har frigitt midler til de forskjellige idrettene så det finnes ikke penger og dette har blitt en rundreise i hvordan improvisere frem noe som er levelig.

LAClippers Gode kontakter har gjort at vi kunne bruke LA Clippers sine treningsfasiliteter. Hvor kjente figurer for de fleste NBA-entusiaster som DeAndre Jordan, Blake Griffin, JJ Redick og Doc Rivers har vært å se. Samt Chico – en 210 cm lang enøyd banditt som hadde funnet ut at han ville spille på det nigerianske landslaget og på en eller annen måte hadde kommet seg inn i det bevoktede treningssenteret og sto der i treningstøy og bare begynte å skyte med våre spillere. Only with Nigeria!

Fordi vi hadde så lite penger spilte vi mot et kinesisk lag som var en del av et reality-show i Kina. 30 000 spillere hadde vært og prøvespilt, et kameracrew fulgte dem og vi fikk noen dollar for å grisebanke dem. Only with Nigeria!

Litt backroom-dealing gjorde også at vi plutselig skulle bli sponset av Peak og ikke Nike som opprinnelig var tenkt, hvilket gjorde at vi ble utstyrt med ting spillerne ble litt grinete av. Ikke minst med tanke på at Nike visstnok da måtte brenne(!) utstyr verdt $120 000. Only with Nigeria!

Showkamper i streetball som den på Venice Beach er tull for meg, men det er ikke å stikke under en stol at det finnes en del karer født med trampoline i beina der vi nordmenn har ski.

Hver dag er det mer eller mindre uvisst om vi vil ha penger til å fortsette treningen hvor de siste to ukene i juli enn så lenge er totalt uten dekning på kontoen. Pussig med tanke på Presidentens iver etter god PR, forutsigbarhet, kampen mot løftebrudd og shady dealer og korrupsjon. Og dette rett før et OL. Only with Nigeria!

Peak
Peak i Kina

Etter noe gode dager i LA, dog uten flere spillere (primært NBA) pga av kontrakter som ikke er underskrevet, forsikringer som ikke er betalt osv. bar det av sted til Kina og Stanković Continental Cup m/Kina, Argentina og Frankrikes B-landslag.

Artig for den som syntes det er stas å krysse av land og kontinenter man har besøkt, kjedelig for den som akkurat hadde begynt å akklimatisere jetlagen med 9 timer tidsforskjell den ene veien for så plutselig å få 15 timer den andre veien …
Der var dog forholdene suverene. Vi bodde på 5-stjerners hotell med det råeste matutvalget jeg noensinne har blitt servert. Hvilket betød at man spiser mye, er mett hele tiden og til slutt begynner å hate mat!

Sportslig

Basket er jo veldig stort i Kina med en veldig interesse blant folk og de sa at 50 millioner så den første kampen vår mot vertslandet. Det er jo litt og vi spilte en bra kamp hvor spillerne var fokuserte og vi vant 71-79 uten egentlig å være for stresset mot et stort Kinesisk lag.

Se link: http://sports.le.com/match/1007125003#highlights/25946273

En liten sidenote her er at selv om de kinesiske spillerne er store stjerner og tjener millioner av kroner bor alle (utenom en) på en enkel og spartansk militær forlegning, har 3 uker i året hvor de ser familiene sine og ligger samlet som landslag utenom klubbsesongen som bare varer i 5 og en halv mnd resten av tiden. Og kulturen der er å trene spillerne i stykker med så godt som null hvile. 2 harde treninger om dagen, full pupp.

street
Zoom inn og sjekk ut artige tribuneantrekk, type vovet badedrakt. Mer i USA det da må sies.

Vår neste kamp mot Argentinas U23 landslag sullet vi bort etter å ha hvilt spillere og eksperimentert litt. Alt som en del av en større prosess for å bli bedre noe som ga mange svar men også litt for mange spørsmål. Det viste seg jo også at det ikke var så smart da vi tapte unødvendig mot et veldig bra fransk B-lag dagen etter og dermed gikk glipp av førstepremiepengene som kunne reddet hele juli måned. Vi var nok det beste laget og burde nok ha vunnet turneringen også, noe vi viste ved å slå et hevngjerrig kinesisk lag i siste kampen, på nasjonal TV atter en gang. Vi har enn så lenge noen utfordringer i forhold til kollektiv samhandling og uten 5 tiltenkt sentrale spillere var litt skjøre som lag. Vi lærte mye om oss selv men det var nok ikke så fornuftig å ikke strengere prioritere resultat over prosess med tanke på økonomien.

Ymse

Nu vel, ellers verdt å nevne:

Man får jo knapt løfte blikket på slike turer, enda mindre sett Muren eller andre severdigheter man gjerne skulle sett pga tett program. Fikk riktignok svingt innom Den himmelske freds plass på vei til sponsormøte men ellers så er det jo bare haller og hotell med MYE scoutearbeid og videoredigering. Ikke veldig spennende.

Spillerne derimot dro rett til silkemarkedet på fridagen hvor de selvfølgelig kjøpte falske Rolex-klokker og skreddersydde dresser.

Nettsider, FB, Snapchat og sosiale medier er sensurert bort og blokkert for de som er ivrige på det hvilket jo er annerledes enn det man er vant med.

Spillerne våre har fortsatt med sin lekekrig mellom sine to rivaliserende gjenger de kaller, The Zone og The Commission. De bryter da spontant ut i tulleslåsskamper/krangler med «lekeriots» med støy og leven så bussen gynger, bussjåføren blir sur og guidene redde. Høye atletiske menn som begynner å slåss er et skue for de uinnvidde. Ganske morsomt for oss men også en Only with Nigeria-greie. (Skal prøve å filme det en gang).

Syntes ellers at det er mye alternativ kjøring å oppleve når man er ute og reiser. Nytt denne gangen var at bussjåføren kjørte mot kjøreretningen i rundkjøringer. Det føltes faktisk mindre betryggende og var en spesiel øvelse må sies.

chinagirls

woman

 

 

 

 

 

 

 

 

Cheerleaders er jo gjerne noe man forbinder med krampesmilende pur unge og duggfriske jenteunger, så også i Kina. Men plutselig var det med en som virket som en overårig hvit mamma i flokken av asiatiske valper. Et underlig karriere-/hobby-/livsvalg i mine øyne. Alder er selvfølgelig bare et tall men en vestlig dame, lettkledd med pom-poms blant pubertale pikeliller i Asia forekommer ganske corny.

Litt lei meg også merker jeg for at jeg ikke fikk oppleve disse legendariske karaoke-festlighetene det går gjetord om her nede. Will fortalte at da han coachet her i Kina så var det greia for de utelivsglade. Så også for headcoachen som hver fredag og lørdag var på karaokekveld på byen med foretningsmenn og prostituerte. Så jeg skjønner jeg har store sosiale og kulturelle hull i livet.

Nå er vi tilbake i LA, bor på et Motel 6 for å spare penger (nærmest som et hospits å regne), en kjede for de mindre pengesterke og det er igjen en underlig kontrast å tusle rundt i korridorene med alkiser og narkomane og så skulle forberede seg til et OL.

ONLY WITH NIGERIA!

Men som vi sier: Eyes on the prize!